Geeklog Site

Ladbrokes lanserer norsk nettside

Tue, 06 Jan 2009 16:37:15 +0100

Den engelske bookmakeren Ladbrokes lanserte i dag en egen informasjonsside under domenet Ladbrokesnorge.no. Det er lite sannsynlig at siden vil falle i god smak hos de norske myndighetene.
Samtidig understreker myndighetskontakt for Ladbrokes i Norge, Per Scavenius, at dette dreier seg om en ren informasjonsside, som har til hensikt � informere og opplyse nordmenn om den norske spillpolitikken som hersker i Norge. Foruten informasjon om Ladbrokes som selskap vil siden inneholde debatter, pressemeldinger og aktuelle sport � og spillpolitiske saker.

�Vi �nsker � gj�re nordmenn mer opplyste og informerte om dobbeltmoralen som hersker i den norske spillpolitikken. Slik kan de selv ta et aktivt standpunkt. Siden kommer til � fungere som et bindeledd mellom Ladbrokes og det norske folk. Det foreg�r selvsagt ingen spillvirksomhet p� denne siden, men vi �nsker � bruke retten til � ytre v�re meninger, � sier myndighetskontakt i Ladbrokes Norge, Per Scavenius i en kommentar.

Offisiell �pning av Frikanalen 8. januar

Tue, 06 Jan 2009 06:39:58 +0100

Kulturminister Trond Giske vil 8. januar�2009 foreta den offisielle �pningen av Frikanalen i forbindelse med en kulturkonferanse som arrangeres i Folkets Hus i Oslo. Den nye TV-kanalen, Frikanalen � som er eid av 60 frivillige organisasjoner i Norge - kan smykke seg av � v�re Europas f�rste riksdekkende ��pne kanal�.

Kulturkonferansen som arrangeres i forbindelse med den offisielle �pningen, vil sette s�kelys p� det som Europa-parlamentet har klassifisert som � den tredje mediesektoren�, nemlig offentlig formidling av kultur- og informasjonsprogrammer fra sektorer i samfunnet som ikke f�r oppmerksomhet i de store mediekanalene.

Blant gjestene p� kulturkonferansen er Karin Resetarits, som er medlem av Europaparlamentet, og som politiker har hatt spesielt fokus p� minoritetenes plass innenfor kulturformidling. Hun er et velkjent TV-ansikt i �sterrike, med mange �rs fartstid i det statlige kringkastingsselskapet ORF. Den svenske mediemannen Christer Hederstr�m vil orientere om den tredje mediesektorens stilling i Europa, og�Erik S. Mollberg fra�PEG Acess TV i Indiana, USA,�vil gi et bilde av hvordan denne mediesektoren er organisert�og finansiert i USA.

Den tredje mediesektoren � en d�gnflue eller et levedyktig demokratiprosjekt, er tittelen p� paneldebatten som arrangeres p� konferansen. Deltakere i panelet er stortingspolitikerne Olemic Thommesen (H) og Karin Stahl Woldseth (FrP), professor Eli Skogerb�. Redakt�r John Olav Egeland og Trond Enger fra Landsr�det for barne- og ungdomsorganisasjoner.

Arrang�r av konferansen er Foreningen Frikanalen.

Les mer i Vestavisen.

Fors�ker Finansdepartementet � f�re Stortinget bak lyset ifm forslaget om kildeskatt p� pensjon?

Tue, 06 Jan 2009 03:27:31 +0100

Finansdepartementet sendte 19. desember 2007 ut h�ringsnotat om innf�ring av kildeskatt p� pensjoner som utbetales fra Norge til personer som er bosatt i utlandet. En rekke h�ringsuttalelser og skattekyndige personer har i sine h�ringsuttalelser p�pekt at forslaget er urimelig og at det bygger p� feilaktige og mangelfulle opplysninger.

Innlegg skrevet av Jakup Skamsar:

Likevel foresl�r Finansdepartementet som �rets "julegave" at dette forslaget skal innf�res iht Ot.prp. nr. 20 (2008-2009) kildeskatt p� pensjoner mm.�

Se -->http://www.regjeringen.no/nb/dep/fin/dok/regpubl/otprp/2008-2009/otprp-nr-20-2008-2009-.html?id=539072

Forslaget begrunnes fortsatt med at "kildeskatten skal sikre at det norske skattefundamentet ikke blir uthullet p� urimelig m�te", til tross for at denne p�standen er tilbakevist som uvirkelig av Seniorsaken med tidligere skattedirekt�r Erling Ree-Pedersen i spissen.

Finansdepartementet tar med andre ord ikke hensyn til og/eller referere til vesentlige innsigelser som er kommet p� vegne av utflyttede pensjonister. I sin begrunnelse for kildeskatten har ogs� Finansdepartementet foretatt en selektiv utvelgelse av h�ringsuttalelser som st�tter forslaget uten � nevne eller ta hensyn til forutsetninger som denne st�tten bygger p�. Som eksempel trekker Finansdepartementet frem den positive st�tten fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet og nevner bl.a. denne uttalelsen:

"N�r det gjelder grunnlaget for kildeskatt av pensjoner, synes det i utgangspunktet et riktig og forst�elig prinsipp at inntekter skattlegges der de har sitt utspring. Utenlandsbosatte pensjonister vil dessuten ofte fortsette � gj�re bruk av eller gj�re krav p� offentlig finansierte goder og tjenester, b�de under ferieopphold og bes�k her hjemme. Det er derfor ikke urimelig at ogs� denne gruppen bidrar til � dekke fellesskapets utgifter."

Vi mener det er grunn til sp�rre om hvorfor Finansdepartementet gjengir slike urimelige p�stander som vi kan dokumentere er usanne. Det faktiske forhold, som departementer selvf�lgelig vet godt om, er at utflyttede pensjonister ikke gj�r bruk av eller har krav p� offentlige finansierte goder og tjenester under sine ferieopphold og bes�k i Norge - uten � betale for det. Vi er av den oppfatning at utflyttede pensjonister p� bes�k i Norge skal behandles p� samme m�te som nordmenn som er p� ferie eller bes�k i utlandet? Dvs ingen kan gj�re bruk av eller gj�re krav p� offentlige finansierte goder og tjenester under sitt opphold - uten � betale det selv og/eller f� dekket sine utgifter til medisinsk behandling mm via sin forsikring. At tidligere statsminister Gro Harlem Brundtland og andre h�yst�ende personer har f�tt dekker sine utgifter til medisinsk behandling i Norge � uten � ha krav p� det, kan vel ikke brukes som argument for innf�ring av kildeskatt p� pensjoner? Idet proposisjonen ikke innholder noen forslag om � endre reglene slik at utflyttede pensjonister kan gj�re krav p� slike offentlige goder og tjenester, er dette en begrunnelse som ikke har noe med virkeligheten � gj�re.

Selv om skatteomr�det i utgangspunktet ikke omfattet av E�S-avtalen og EUs regler, vil likevel skatteomr�det kunne bli rammet av de alminnelige reglene om fri flyt av arbeid, tjenester, kapital og varer, fri rett til etablering og forbudet mot statsst�tte. Vi er av den oppfatning at pensjonister som er bosatt innenfor E�S-omr�det� og i andre land, skal ha rett til � bli skattlagt etter de samme reglene som de andre pensjonister i bostedslandet.� De fleste skatteavtaler som Norge har inng�tt bygger p� OECD' s m�nsteravtale som� sier beskatningsretten (nesten uten unntak) er� tillagt det land hvor mottakeren er bosatt.� Vi er kjent med t flere land som har �nsket kildeskatt p� private pensjoner har i forhandlinger m�tt stor motstand mot et slikt avvik fra OECD' s m�nsteravtale .

Vi mener ogs� at det er uforst�elig til at Finansdepartementet heller ikke har trukker frem alle vesentlige innsigelser fra organisasjoner/personer som representerer de som ber�res av saken; nemlig de over 41000 pensjonister som bor i utlandet. Som eksempel p� dette nevnes at;
- Seniorsaken - med en ex-skattedirekt�r p� laget - har g�tt mot forslaget og bl.a. p�pekt at vesentlige sider av denne saken ikke er tilstrekkelig utredet! Se pressemelding i Vedlegg 3.
- Omfattende merknader - som er utarbeidet av undertegne p� vegne av pensjonister og en rekke nettsteder i utlandet - er heller ikke nevnt. I tillegg til � p�vise de samme vesentlige mangler, uriktige opplysninger som Seniorsaken, har vi ogs� kommet med forslag til strakstiltak for � rette opp dagens urimelige dobbeltbeskatning f�r forslaget legges frem for Stortinget.
- Tidligere finansminister Gudmund Restad (SP) kom i sin tid med solide argumenter for at Norge ikke skal innf�re kildeskatt p� pensjon. At Restads uttalelse har like stor aktualitet i dag, bekreftes med f�lgende uttalelse fra Seniorsaken:
"Det er ikke �penbart at den internasjonale samfunnsutviklingen tilsier overgang til kildeskatt, selv om de fleste andre land bruker denne metoden.� Det kan tvert imot v�re slik at bostedsbeskatning er sterkere begrunnet i dag enn da Norge fastla sin n�v�rende skattepolitikk. Det er i v�r tid i hovedsak bostedslandet som b�rer kostnadene til offentlige tjenester,
infrastruktur mv. Innenfor E�S-avtalen gjelder dette ogs� helsetjenester for personer som er pliktige eller frivillige medlemmer av folketrygden. Etter v�rt syn er disse problemstillingene ikke tilstrekkelig utredet. Vi vil ogs� nevne at kildeskatten etter sin karakter er en degressiv skatt.�

N�r Finansdepartementet ikke nevner Restads solide argumenter mot kildeskatten - som undertegnede ogs� viser til, lurer vi p� om det er gjort for � �ke sannsynligheten for at forslaget skal bli vedtatt i Stortinget. Senterpartiet har nemlig hittil st�ttet pensjonistenes syn i denne saken. For at forslaget skal bli vedtatt i Stortinget m� derfor Senterpartiet endre
sitt standpunkt i denne saken 180 grader!��
Hele uttalelsen til Restad er derfor gjengitt som vedlegg 1.
�
I forbindelse med fremleggelsen av siste statsbudsjettet sa finansminister Kristin Halvorsen at "denne regjeringen vil gi mest til de som har minst fra f�r og at de som har mest, skal bidra mer". At regjeringen, finansministeren eller partiets representanter i Finanskomiteen heretter kan si at de vil st�tte svake grupper i samfunnet, faller p� sin egen urimelighet etter at Seniorsaken, med tidligere skattedirekt�r i spissen, har p�pekt at den alt overveiende del av utenlandspensjonistene enten er

1) personer med s� lave inntekter at de har problemer med � opprettholde rimelige levek�r i h�ykostlandet Norge, eller
2) personer som av helsemessige grunner s�ker seg til varmere str�k, eller
3) er innvandrere som etter oppn�dd pensjonsalder flytter tilbake til hjemlandet.
Dette inntrykket bestyrkes av det lave gjennomsnittsbel�pet for pensjonene.

At ikke �verste sjefen for Finansdepartementet forteller sine underordnede at det er �penbart urimelig at ovennevnte grupper og innvandrere (som flytter tilbake til sine hjemland etter oppn�dd pensjonsalder) ogs� skal betale kildeskatt til Norge, er det f�/ingen som forst�r.

Hvis vi har oppfattet det riktig, legger Finansdepartementet ogs� opp til at pensjonister som pga lovlige fradrag og/eller har s� liten pensjon at de ikke ville ha blitt skattlagt i Norge, likevel skal betale 15 % kildeskatt av sin brutto pensjon. I s�fall strider dette ogs� mot skattelovens hovedprinsipp om at alle skal skatte etter evne. Dette forslaget vil i s�fall f�re til store �konomiske problemer for mange pensjonister som har tatt utflytting av helsemessige grunner.

Endelig nevnes at Finansdepartementet etter v�r oppfatning gir missvisende info om gjeldende regler om skattelegging av pensjon, n�r de bl.a. sier at "Etter norske skattereglar er det i liten grad heimel til � skattleggje pensjonar mv. p� anna grunnlag enn at skattytaren er busett i Noreg etter skatteloven" Idet vi er kjent med mange pensjonister idag skattlegges dobbelt - b�de i Norge og i det landet de bor -, finner vi det uforst�elig at Finansdepartementet ikke nevner det faktum at H�yesterett i �r har kommet med en knusende dom som sl�r fast at Skatteetaten har tolket reglene om skattemessig utflytting feil. Vi tenker da p� den s�kalte S�lvikdommen. Dvs. at pensjonister som flytter til et land som Norge har skatteavtale med iht. gjeldende rett kun skal skatte til det det landet de har fast bosted - og ikke til Norge - forutsatt at vedkommende ikke har fast bolig i Norge.� H�yesterettsdommen er omtalt av b�de Skattebetalerforeningen og tidligere skattedirekt�r Erling Ree-Pedersen p� disse linkene:
--> http://www.skatt.no/blogg/therese_gjerde/na_ma_stat/
-->� http://www.byggaktuelt.no/content.asp?ContentId=84936

Etter at ovennevnte proposisjon er lagt frem, er det v�r oppfatning at innsatsen for � hindre at kildeskatten blir vedtatt i Stortinget m� �kes. Spesielt viktig er det � arbeide for at kildeskatten - om den skulle bli vedtatt - ikke blir gjort gjeldende for utflyttede pensjonister som kan dokumentere at de er skattepliktig til det landet de bor og som Norge har skatteavtale med. Som det fremg�r av vedlegg 2, har vi begynt � informere om hvordan foreninger, organisasjoner og partier stiller seg til kildeskatt p� pensjon. N�r svar foreligger, vil vi anbefale alle om � st�tte foreninger, organisasjoner og partier som g�r mot denne kildeskatten.
For at flest mulig skal kunne fors� hvor urimelige kildeskatten er, anbefales at denne saken tas opp som debattprogram hos TV2 og NRK eller p� annen m�te diskutert i mediene pga disse h�ringsuttalelsene fra Seniorsaken, utflyttede pensjonister/undertegnede.
---> www.regjeringen.no/upl...senior.pdf>
---> http://www.regjeringen.no/upload/FIN/Vedlegg/sl/Horingsuttalelser/2008/mars/14_skamsar.pdf
N�r Finansdepartementet holder tilbake s� vesentlig informasjon som nevnt ovenfor og/eller unnlater � utrede vesentlige sider ved denne saken, er det vel grunn til � stille f�lgende sp�rsm�l?
- Fors�ker Finansdepartementet � f�r Stortinget bak lyset i denne saken?
- Hvorfor forteller ikke Finansdepartementet sannheten om kildeskatt p� pensjon?

�"Slik vil den eldre bo" var overskriften p� en artikkel (side 14) i magasinet "Pensjonisten" Nr. 3 for Juni 2008.� Hvordan �nsker seniorene � bo n�r de selv blir gamle og skr�pelige,� har Norsk Institutt for by- og regionforskning (NIBR) fors�kt � finne svar p� gjennom en landsomfattende unders�kelse med intervju av 1900 eldre i alderen 53 - 78 �r.� Artikkelen avsluttes med dette"funn" - uten kommentarer: " En av fire kunne v�re interessert i omsorgsbolig og/eller sykehjem i et land med bedre klima (Syden)".

P� denne bakgrunn er det vel vanskelig � fors� at Finansdepartementet med Kristin Halvorsen i spissen vil hindre at 25% av pensjonistene i Norge skal kunne realisere sin dr�mmer og "straffe" ca 41000 pensjonister som har tatt utflytting?�

Undertegnede og 20 - 30 nettsteder i utlandet, venter p� � h�re om og evt. hva som vil bli gjort i det videre arbeidet for � hindre at pensjonister i utlandet og Norge bli skadelidende.
--
Med vennlig hilsen
P� vegen av pensjonister i utlandet og Norge tilknytter over 30 nettsteder i en rekke land.
Jakup Skamsar, Mobil 0035799148043
Alle b�r alle engasjere seg for hindre at kildeskatt p� pensjoner blir vedtatt i sin n�v�rende form, selv om du ikke blir ber�rt direkte eller indirekte.
Arnulf �verland sa det slik: "Du skal ikke t�le s� inderlig vel, den urett som ikke rammer deg selv".

=======================================================================================================
Vedlegg 1� Utdrag av brev av 23.09.1998 (Ref. 98/7418 SA) til Nordisk R�d fra Gudmund Restad om
Skattlegging av pensjon til personer som er bosatt i utlandet
I utgangspunktet omhandlet dette brevet "Skattesmell for norske pensjonister" i Sverige. Men dav�rende finansminister kom den gang med s� solide argumenter for at Norge ikke b�r innf�re kildeskatt p� pensjoner, gjengis hele hans uttalelse idet saken har minst like stor aktualitet i dag.

�Innf�ring av kildeskatt p� pensoner.
Du sp�r videre om bakgrunnen for at v�r interne skattelovgivning er til hinder for at man ikke kan f�lge hovedregelen i den nordiske skatteavtalen om at beskatning av pensjoner bare skal kunne skattlegges i utbetalingslandet. Dette er med andre ord et sp�rsm�l om hvorfor Norge ikke har kildeskatt p� pensjoner. (uthevet av meg)

Innledningsvis kan jeg f�rst peke p� at Norge har lovhjemmel til � beskatte pensjon som utbetales til utenlandsk direkt�r, medem av styre, kontrollkomite eller lignende i selskap eller innretning hjemmeh�rende her i riket, jf skatteloven � 15 f�rste ledd bokstav c. Dette er alts� et unntak, som ikke blir omtalt i det f�lgende. Kildeskatt p� pensjoner betyr at utbetalingsstaten beskatter pensjonsutbetalingen til utlandet, normalt ved at utbetalingsinstansen tilbakeholder en prosentvis del av pensjonen og sender denne delen til skattemyndighetene.� I utgangspunktet kan det synes � v�re sterke argumenter som trekker i retning av at Norge b�r beskatte pensjoner som er opptjent her og som utbetales til personer bosatt i utlandet. Innbetalinger til private og offentlige pensjonsordninger her vil oftest v�re fradragsberettiget i arbeidstakers eller arbeidsgivers inntekt i Norge. Dessuten vil Norge, i forhold til den nordiske skatteavtalen, f� skatteinntekter og dermed "tjene" p� slike regler. Videre kan det hevdes at offentlig pensjon burde v�rt et naturlig skattegrunnlag for utbetalingsstaten, ogs� om mottakeren bor utenlands.

Finansdepartementets utgangspunkt har hittil v�rt at pensjoner b�r beskattes i det land hvor mottakeren er bosatt, fordi han der benytter seg av infrastruktur, sosiale velferdsgoder osv. Dette er hovedgrunnen til at vi i Norge ikke har generell internrettslig hjemmel til � beskatte pensjoner som utbetales til personer bosatt i utlandet. Videre er det viktig � peke p� at norsk beskatning ogs� forutsetter at Norge som utbetalingsland ogs� kan skattlegge i henhold til skatteavtalene med vedkommende utland. Det er bare i noen sv�rt f� skatteavtaler, blant annet i den nordiske avtalen, at Norge som utbetalingsland har full beskatningsrett til pensjoner som utbetales til en person som er bosatt i utlandet. Til orientering legger jeg ved en liste som gir en oversikt over n�r Norge som utbetalingsland kan beskatte ulike typer pensjoner.

N�r det gjelder private pensjoner, er beskatningsretten etter skatteavtalene nesten uten unntak tillagt det land hvor mottakeren er bosatt, noe som er i tr�d med OECD' s m�nsteravtale. Flere land som har �nsket kildeskatt p� private pensjoner har i forhandlinger m�tt stor motstand mot et slikt avvik fra OECD' s m�nsteravtale . Som det fremg�r av avisartikkelen som du viser til i ditt brev, kan f eks svenske private pensjoner utbetalt til personer bosatt i andre land, i de fleste tilfeller bare beskattes i bostedslandet , og s�ledes ikke i Sverige . Det er alts� de andre nordiske land som har en avvikende oppfatning i forhold til Norge og OECD for �vrig.

N�r det gjelder pensjoner basert p� tidligere offentlig tjenesteforhold har Norge som utbetalingsland den prim�re beskatningsretten i omlag halvparten av skatteavtalene, men slik at det andre land ogs� kan beskatte (og dobbeltbeskatning blir da avhjulpet gjennom mekanismene i skatteavtalen). Dette er ogs� i samsvar med OECD' s m�nsteravtale. Det m� imidlertid understrekes at beskatningsretten her er begrenset til tidligere tjenesteforhold, dvs tilleggspensjon og tjenestepensjon mottatt for tjeneste i stat, fylke og kommune. Dette inneb�rer at den del av pensjonen som er grunnpensjon etter folketrygdloven ikke omfattes, fordi grunnpensjon ytes p� grunnlag av trygdetid og ikke p� grunnlag av offentlig tjeneste eller l�nnsarbeid. I enkelte avtaler er beskatningsretten ytterligere begrenset til bare � omfatte tjenester av offentligrettslig natur.

I en del avtaler er norsk beskatningsrett ogs� avsk�ret dersom mottakeren er bosatt i den annen stat og han er statsborger av denne stat. Ellers gjelder at Norge som utbetalingsland i omlag halvparten av avtalene ikke har beskatningsrett til offentlige pensjoner. Denne gjennomgangen viser for det f�rste at "hovedreglen" i den nordiske skatteavtalen er et unntak fra det som gjelder i de andre skatteavtalene Norge har inng�tt, og av det som f�lger av OECD-m�nsteret. Videre viser gjennomgangen at Norge, dersom kildeskatt innf�res, bare vil kunne beskatte visse typer pensjoner i forhold til et begrenset antall land. Pensjonister bosatt i Norge blir beskattet etter interne regler som i dag, pensjonister bosatt i Norden vil bli ilagt kildeskatt p� hele pensjonen, mens pensjonister i en del andre land bare vil bli ilagt kildeskatt p� offentlige, eventuelt offentlig rettslige pensjoner, mens noen ikke vil bli ilagt norsk kildeskatt overhodet. Dette vil etter mitt syn totalt sett �pne for st�rre urimeligheter enn i forhold til dagens system.

I og med at norske offentlige pensjoner samordnes og best�r av grunnpensjon, tilleggspensjon og eventuelt tjenestepensjon, er det videre vanskelig � avgj�re den bel�psmessige st�rrelsen p� den eller de pensjoner som kan skattlegges i Norge, henholdsvis i det annet land. Det vil i s� fall kunne bli n�dvendig � spesifisere den enkelte utbetaling slik at det fremg�r hvor stor del av utbetalingen som refererer seg til tidligere tjenesteforhold og hvor stor del som er uavhengig av tjenesteforhold. I den utstrekning pensjonen ogs� inneholder elementer som refererer seg til privat tjenesteforhold, s� m� dette ogs� spesifiseres.� P� den annen side kan det hevdes at dagens skatteavtalesituasjon i prinsippet ikke b�r hindre oss i � fors�ke � endre denne situasjonen dersom dette totalt sett er det vi �nsker. Men det vil ta mange �r f�r en omlegging vil v�re gjennomf�rt ved reforhandlinger av de enkelte skatteavtaler. Dessuten vil l�sningen i forhold til mange land antakelig bli at vi bare kan beskatte offentlig pensjoner, og ikke de private.

Til slutt kan jeg nevne at det etter norsk �nske er innf�rt en s�rregel i artikkel 26 punkt 4 i den nye nordiske avtalen som i en del tilfeller lemper p� beskatningen av norske pensjonister som er bosatt i et annet nordisk land enn Norge. Etter denne bestemmelsen kan vedkommende ved beskatningen av pensjonen eller livrenten i bostedsstaten kreve et fradrag i inntekten p� inntil 20 000 svenske kroner per kalender�r eller motverdien i bostedslandets valuta, forutsatt at vedkommende person hadde hatt krav p� et s�rskilt fradrag for alder eller uf�rhet i Norge. Regelen skal hindre at mottakere av norske pensjonsutbetalinger kommer d�rligere ut enn om beskatningen hadde skjedd i Norge.� Av hensyn til den tekniske ligningsbehandlingen i bostedslandene, er det fastsatt et standardbel�p i stedet for � skulle vise til de til enhver tid gjeldende satser i Norge. For s� vidt gjelder Norge finnes regler om s�rskilt fradrag for alder og uf�rhet i skatteloven � 77. I den nordiske skatteavtalen er fradraget imidlertid begrenset til det bel�p som tilsvarer den samlede pensjons- og livrenteutbetalingen. Videre kan dette fradraget ikke kreves i tillegg til de s�rskilte fradrag for alder og uf�rhet som m�tte finnes i bostedsslandet, men fradraget kan kreves i stedet for slike fradrag.

Basert p� en helhetsvurdering vil jeg ikke n� g� inn for innf�ring av kildeskatt p� utbetaling av pensjoner til personer bosatt i utlandet. Jeg kan heller ikke se at det er noe p�trengende behov for en harmonisering av beskatning av pensjon i Norden. En eventuell harmonisering i Norden b�r etter min oppfatning i s� fall inneb�re at kildeskatt frafalles i de andre nordiske land.

Med hilsen
Gudmund Restad�, Kilde: Skriftlige sp�rsm�l til skriftlig besvarelse Dokument nr. 15 (1998-99), Sp�rsm�l nr. 281,datert11.05.1999 Fra Ulf Erik Knudsen (FrP) til sosialministeren Besvart 25.05.1999 av sosialminister Magnhild Meltveit Kleppa (Sp)
Se --> epos.stortinget.no/Spm...x?id=17319<http://epos.stortinget.no/SpmDetalj.aspx?id=17319>
Vedlegg 2 Info om hvordan foreninger, organisasjoner og partier stiller seg til kildeskatt p� pensjon mm.

Undertegnede og ca 30 andre nettsteder i utlandet og Norge har begynt � informere om hvordan foreninger, (pensjonist) organisasjoner og partier stiller seg til kildeskatt p� pensjon. Pensjonistforbundes holdning til saken er omtalt her i vedlegg 4.��

Andre pensjonistorganisasjoner og partier er bedt om � svare p� f�lgende sp�rm�l:

1) Er det kjent med at flere h�ringsuttalelser har p�pekt vesentlige feil og mangler med Finansdepartementets h�ringsnotat?�
Det vises her til f�lgende h�ringsuttalelser fra Senorsaken og undertegnede
- www.regjeringen.no/upl...senior.pdf>
- http://www.regjeringen.no/upload/FIN/Vedlegg/sl/Horingsuttalelser/2008/mars/14_skamsar.pdf
Seniorsakens pressemelding og utdrag fra punkt 2 om "Hensynet til pensjonistene �,� f�lger som vedlegg 3.
Grunnen til v�rt sp�rm�l er at Finansministeren i sin finanstale ikke nevnte dette med et eneste ord. Finansministeren nevnte heller ikke at forslaget vil f�re til at 41000 utflyttede pensjonister (inkl. mange minstepensjonister) m� betale nesten 1/2 milliard mer i skatt, hvis forslaget blir vedtatt i sin n�v�rende form.

2) Er det rimelig at pensjonister skal betale skatt til Norge n�r de ikke bruker infrastruktur eller offentlige tjenester i Norge?
Her nevnes f�lgende eksempler:
- Mange pensjonister - kanskje de fleste - har flyttet til utlandet av helsemessige �rsaker og skatter til det landet de bor - iht bostedslandenes skatteregler og skatteavtalen. Som eksempel nevnes at revmatikere sparer staten for store bel�p i form av reduserte utgifter til medisinsk behandling mm. �rlige bel�p kan bli over kr 100.000,- for hver.
- Mange innvandrere i Norge som flytter tilbake til sine hjemland etter oppn�dd pensjonsalder antas ogs� � bli rammet ekstra hardt.

3) Er det rimelig at pensjonister som sparer staten for store �rlige kostnader skal "straffes" med denne kildeskatten?
�� "Skatt p� sykdom" er vel en bedre betegnelse enn kildeskatt?

4) Vil det bli tatt noe initiativ for � sette en stopper for det faktum at mange pensjonister i dag er dobbeltbeskattet og p� andre m�ter f�ler seg urimelig behandlet av myndighetene, F�R forslaget om kildeskatt p� pensjon evt. blir behandlet? Det vises til vedlegg 2.

5) Er det ikke urimelig � endre skattereglene for � gi pensjonister store skatteskjerpelser etter at skiftende regjeringer har endret skattereglene for de rikeste p� en slik m�te at mange kan tilpasse seg og betale lite eller ingen ting i skatt?
Iflg. �konomi-professor Terje Hansen og skatteprofessorer Ole Gjems-Onstad vil dette kunne fortsette i overskuelig fremtid, hvis reglene ikke endres. At Finans-departementets prioriterer arbeidet med � endre skattereglene slik at svake grupper skal betale mer skatt, n�r endring av skatteregler og tetting av skattehull kan gi milliarder i statskassen, er etter v�r oppfatning feil bruk av begrensede ressurser.
Under alle omstendigheter, vil det bli gjort noe for � hindre at utflyttede pensjonister f�r skatte�kninger?

6) Vil det bli gjort noe for at denne skatten ikke skal gj�res gjeldende for pensjonister som kan dokumentere at de er skattepliktig til det landet de bor i, hvis kildeskatt mot formodning skulle bli innf�rt av prinsipielle eller andre �rsaker?

7) Er det ikke et rimelig krav at utflyttede pensjonister KUN skal forholde seg til skattemyndighetene i bostedsstaten -
�� og IKKE til de land pensjonen er opptjent?� �kt globalisering, f�rer til at mange arbeide og opptjene pensjon i flere land.��
�� Derfor vil det f�re til urimelig forskjellsbehandling mellom utflyttede pensjonister og norske pensjonister dersom f�rstnevne
�� m� sende inn selvangivelse til Norge selv om de har sm� pensjoner og eller oppfyller kravene for � slippe s/a og skatt.�

8) Er det ikke ekstra urimelig � belaste utflyttede pensjonister med kildeskatt etter at Euroen har steget fra kr 8,- til kr 10,- p� kort tid og svekket kj�pekraften med ca 25%?�� Hvis 15% kildeskatt kommer p� toppen av dette, vil mange f� �konomiske problemer.��

Vi �nsker � f� svar p� ovennevnte sp�rm�l for � kunne etterkomme pensjonistenes �nsker om � f� vite hvordan de stiller seg til denne saken. Som nevnt er b�de pensjonister i utlandet og Norge opptatt av denne saken - inkl. de som planlegger � ta utflytting.

N�r vi har f�tt svar, vil vi vurdere om vi skal g� ut med en klar anbefaling om � st�tte foreninger, organisasjoner partier som g�r mot innf�ring av kildeskatt p� pensjon og skatte�kninger for pensjonister. Under alle omstendigheter vil s�rge for at saken kommer p� dagsorden foran neste valg. For ordens skyld nevnes at alle svar vil bli publisert p� ca 30 nettsteder i utlandet og Norge - med v�re kommentarer. De som evt. ikke svarer, vil ogs� bli kommentert.

Vi ser frem til et snarlig svar.
�
Med vennlig hilsen
P� vegen av pensjonister i utlandet og Norge tilknytter over 30 nettsteder i en rekke land. Jakup Skamsar, Mobil 0035799148043
Alle b�r alle engasjere seg for hindre at kildeskatt p� pensjoner blir vedtatt i sin n�v�rende form, selv om du ikke blir ber�rt direkte eller indirekte.
Arnulf �verland sa det slik: "Du skal ikke t�le s� inderlig vel, den urett som ikke rammer deg selv".
=======================================================================================================

�
Vedlegg 3 Pressemelding fra Seniorsaken 30. april 2008
Seniorsaken g�r imot regjeringens forslag til kildeskatt

Regjeringen �nsker � p�legge Norges 41 000 utflyttede pensjonister 15 prosent kildeskatt.� Seniorsaken g�r imot forslaget med den begrunnelse at det ikke er tilstrekkelig utredet. Den praktiske gjennomf�ringen av forslaget synes beheftet med s� store problemer at regjeringens utkast synes ugjennomf�rlig. I tillegg har man ikke tatt tilstrekkelig hensyn til pensjonistenes �penbare behov. Forslaget vil ramme titusener av norske pensjonister hvorav sv�rt mange vil ha store vanskeligheter med � holde seg orientert og dermed ivareta sine interesser p� et av skattesystemets mest kompliserte omr�der. Dette gjelder ikke minst etniske grupper hvor mange knapt kan skrive eller lese norsk.

Kildeskatt vil si at alle som i utlandet mottar pensjon eller andre ytelser fra Norge skal betale skatt til Norge. Regjeringen h�per p� den m�ten � innkassere 525 millioner kroner i �kte skatter. Gjennomsnittspensjonen for Norges utflyttede pensjonister er s� lav som 85.000 kroner. Etter norske skatteregler kan en enslig pensjonist ha ca 125.000 kroner i pensjon og et ektepar 205.600 kroner i pensjonsinntekt uten � betale skatt. Provenybel�pet Regjeringen opererer med mangler derfor rot i virkeligheten.

Seniorsaken har mottatt en rekke henvendelser fra medlemmer i utlandet som er ber�rt av Regjeringens forslag til skatteskjerpelse. Det inntrykk vi har fra utenlandsorganisasjonene av norske pensjonister er at det hovedsakelig dreier seg om

1.) personer med s� lave inntekter at de har problemer med � opprettholde rimelige levek�r i h�ykostlandet Norge, eller
2.) personer som av helsemessige �rsaker s�ker til varmere str�k, eller
3.) innvandrere som etter oppn�dd pensjonsalder s�ker tilbake til hjemlandet.
Dette inntrykket bestyrkes av det lave gjennomsnittsbel�pet for pensjonene.

Forslaget overlater til pensjonistene � ivareta sitt legitime behov. Det betyr at pensjonistene forutsettes � kjenne til norske skatteregler, skattereglene i bostedslandet og aktuelle skatteavtaler. De m� ogs� ha evnen skattemyndigheter. Seniorsaken mener dette er urealistisk � forvente. Vi har allerede registrert betydelig frustrasjon og fortvilelse blant utenlandsboende medlemmer.

Seniorsaken mener at det foreliggende utkastet vil f�re til en slags omvendt Robin Hood-effekt. Pensjonister med lave inntekter blir rammet av en urimelig skattebelastning. P� den annen side kan personer med h�ye pensjoner � for eksempel p� statsr�ds niv� � f� sine skatter mer enn halvert ved for eksempel � flytte til Frankrike eller Italia.

Seniorsaken er en landsomfattende interesseorganisasjon for alle over 50 �r som arbeider mot diskriminering av seniorer i yrkeslivet, for seniorers rett til helse, rehabilitering og omsorg og generelt for et godt og meningsfylt seniorliv.� Se: www.seniorsaken.no

For ytterligere informasjon: Vennligst kontakt styreleder Harry Martin Svab� p� telefon 911 79 110,
informasjonssjef Dag Bredal, telefon: 67563099 eller mobil 92411868.

---------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Utdrag fra Seniorsakens h�ringsuttalelse pkt 2: vedr.� -� Hensynet til pensjonistene - Service
Ordningen er foresl�tt lagt opp slik at det skal foretas l�pende trekk av kildeskatt i alle brutto pensjonsutbetalinger, etter en sats Stortinget �rlig fastsetter, og som av departementet er foresl�tt satt til 15 prosent. I den utstrekning kildeskatten overstiger skatt etter norske interne regler, eller pensjonen helt eller delvis ogs� skattlegges i bostedslandet, forutsettes det at den enkelte pensjonist selv skal ivareta sine interesser . Det betyr at han ikke bare m� kjenne til
norske skatteregler, skattereglene i bostedslandet og den aktuelle skatteavtale, men ogs� m� ha evne og mulighet til � kommunisere, muntlig og/eller skriftlig, med de respektive lands skattemyndigheter, og det p� et av de mest kompliserte omr�der for beskatning.

If�lge "n�drop" vi har f�tt fra medlemshold, r�r det allerede i dag � hvor skattlegging til Norge er begrenset til de f�rste �rene etter utflytting - stor frustrasjon og fortvilelse blant pensjonister. Det klages bl.a. over:
� Manglende eller mangelfull informasjon
� at det fra utlandet er vanskelig, ofte n�rmest umulig, � komme i telefonisk kontakt med rette vedkommende i skatteetaten, eller � f� svar p� sp�rsm�l sendt skriftlig eller med e-post
� at lokale ligningmyndigheter tolker lov og skatteavtaler forskjellig og ofte synes � mangle tilstrekkelig kompetanse p� omr�det
� at det skjer forskjellsbehandling ved at noen blir dobbeltbeskattet mens andre ikke blir skattlagt
� at det m� betales trygdepremie b�de til Norge og oppholdslandet
� at det ofte oppst�r strid om i hvilket land pensjonisten er skattemessig bosatt.

Det er dessverre et faktum at flere opplever skattemyndighetenes holdning som mistenksom, lite hjelpsom, til dels vrangvillig eller trakasserende, og at noen n�rmest f�ler seg mobbet. Det er grunn til � frykte at disse beklagelige forhold vil forsterkes etter� hvert som de nye bestemmelsene fra 2004 om skatteplikt til Norge i inntil fire �r etter� utflytting vil begynne � virke og f�re til �kt antall dobbeltbeskatninger.

P� denne bakgrunn er det p� sin plass � minne om at det for skattytere som beskattes etter fastlandsreglene, er investert enorme ressurser i skatte- og ligningsteknisk forenkling. Det har skjedd en kontinuerlig utvikling fra 1975, da skattytere med bare minstepensjon og mindre formue ble fritatt for selvangivelsesplikt, til i dag hvor alle f�r forh�ndsutfylt selvangivelse og n� endog fritas for � levere den hvis man ikke har noe � bemerke.
I �r f�r ogs� n�ringsdrivende forh�ndsutfylt selvangivelse.

Det m� n� kreves at det settes inn tilsvarende ressurser med sikte p� � forenkle situasjonen for utflyttede skattytere. For pensjonister med enkle
inntekts- og formuesforhold b�r det v�re et m�l at myndighetene legger beskatningen slik til rette at den enkelte skattyter fritas for nevneverdig
egen innsats. Dette forutsetter at de eksisterende problemer l�ses i samarbeid mellom skatteetaten, organisasjoner eller grupper av utflyttede
pensjonister og skattemyndighetene i oppholdslandet.

� innf�re kildeskatt av pensjoner uten at disse problemene er utredet og l�st p� en tilfredsstillende m�te, vil v�re � kaste titusener av pensjonister ut i et
skattemessig villnis."�
�
Vedlegg 4
St�tter Norsk Pensjonistforbund (NPF) innf�ring av kildeskatt eller �skatt p� sykdom�?
Vi begynner n� � informerer om hvordan (pensjonist) organisasjoner og politiske partier stiller seg til den urimelige kildeskatt p� pensjon som enkelte velger � kalle "Skatt p� sykdom".�
�Vi g�r f�rst ut med Norsk Pensjonistforbund (NPF) som er den st�rste pensjonistorganisasjonen i Norge og starter med � informere om en fersk unders�kelse som viser at denne saken er viktig for mange pensjonister - b�de i Norge og utlandet.

"Slik vil den eldre bo" var overskriften p� en artikkel (side 14) i magasinet "Pensjonisten" Nr. 3 for Juni 2008. Hvordan �nsker seniorene � bo n�r de selv blir gamle og skr�pelige, har Norsk Institutt for by- og regionforskning (NIBR) fors�kt � finne svar p� gjennom en landsomfattende unders�kelse med intervju av 1900 eldre i alderen 53 - 78 �r. Artikkelen avsluttes med dette"funn" - uten kommentarer:

" En av fire kunne v�re interessert i omsorgsbolig og/eller sykehjem i et land med bedre klima (Syden)".

For de 41000 pensjonister som alt har flyttet til utlandet, kom dette ikke som noen overraskelse. Spesielt de som har flyttet av helsemessige �rsaker, kan fortelle om store helsegevinster. Men gevinstene er ogs� store for den norske stat som sparer store utgifter til medisinsk behandling - som disse pensjonistne har hatt krav p� hvis de har fortsatt � bo i Norge.

P� denne bakgrunn er det uforst�elig at Norges Pensjonistforbundet (NPF) st�tter regjerings forslag om � p�legge norske pensjonister i utlandet en femten prosent skatt til Norge, s�kalt kildeskatt. Dette til tross for at utflyttede pensjonister ikke har krav p� eller gj�r bruk av infrastruktur og offentlige tjenester i Norge. Enda verre er det at revmatikere og andre som har flyttet til utlandet av helsemessige �rsaker, sparer den norske stat for store bel�p til medisinsk behandling i Norge. Kanskje over kr 100.000,- pr �r. � "straffe" denne gruppen med en kildeskatt, kan ikke karakteriseres p� annen m�te enn sv�rt urimelig. "Hjerter�tt" er vel en bedre betegnelse?

Det som antas � glede de fleste de 41000 utflyttede pensjonister, er at Seniorsaken g�r i mot regjeringens forlag om kildeskatt.
I magasinet Senior Nr. 3, juni 08, side 44 - 45, kommer de med solide argumenter for sitt stand. F�lgende overskrifter i artikkelen, taler sitt eget spr�k:
- "Et forslag som mangler rot i virkeligheten"
- Overkj�rer utenlandspensjonistene"
- "En omvendt Robil Hood-effekt"
- "En skatt som er kostbar � inndrive"
- "Uforsvarlig � gjennomf�re etter gjeldene modell"

Seniorsakens h�ringsuttalelser om kildeskatten er f�rt i penn av en person som vet hva han snakker om; nemlig tidligere skattedirekt�r Erling Ree-Pedersen. Hele saken er omtalt her:�
http://www.seniorsaken.no/ getfile.php/Filer/Senior3_web. pdf

De fleste utflyttede pensjonister vi har v�rt i kontakt med, hadde forventet at NPF lyttet til en slik kapasitet p� dette omr�det som ex-skattedirekt�ren fortsatt er. � heller st�tter en politikk som tar fra de fattige og gir til de rike, er helt uforst�elig.
Tall som Seniorsaken har lagt frem, viser at en pensjonist med bruttoinntekt p� kr 125.000,- vil f� en skatteskjerpelser p� kr 18.750,- mens en pensjonist - f. eks. p� statsr�dniv� - med en pensjon p� kr 700.000,- vil f� en skattereduksjon p� kr - 109.897,- Var NPF klar over dette da de avga sin h�ringsuttalelse? Det er dette som kalles "en omvendt Robin Hood politikk".

Vi har skrevet til NPF og spurt om saken vil bli revurdert etter at vi ha gjort oppmerksom p� at dokumentasjon fra Seniorsaken og undertegnede viser at forutsetninger for � st�tte regjerings forslag om kildeskatt p� pensjon ikke kan legges til grunn.
Men vi har hittil ikke f�tt noe svar.

At denne skatten er urimelig og f�r negative konsekvenser for norske pensjonister - b�de i utlandet og Norge, er det etter v�r oppfatning liten tvil om.� Som eksempel nevnes magasinet Senior Nr. 5/2008 med tittelen "Holder de oss for narr?" der det bl.a. Fokuseres p� nedbyggingen av sykehjemsplasser.

At Seniorsaken fokuserer p� svakheter innen alle omr�der av eldreomsorgen inkl. mangel p� omsorgsboliger og hjemmesykepleie, er s�rdeles viktig. Som oftest er det ikke bare mangel p� penger som m� til for � f� til forbedringer. Nye (sam)arbeids- former p� tvers av geografiske og organisatoriske skiller er ofte like viktig for � redusere behovet for penger og (eldre)tjenester.�

�

I henhold til ovennevnte henledes oppmerksomhet p� hva som ble sagt om dette i undertegendes h�ringsuttalelse om kildeskatt p� pensjoner. Der nevnte vi bl.a. f�lgende forhold:

- Finansdepartementet har ikke tatt med utgiftene til adm. o.l. av kildeskatten i sine anslag.
- Mange av de 41000 pensjonistene som hittil har flyttet til utlandet er revmatikere og andre med lignende sykdommer. Mange vil derfor ikke ha r�d til � bo i utlandet lenger hvis kildeskatt p� pensjoner innf�res.
- Mange vil nok flytte tilbake for � slippe dobbel beskatning eller � forholde seg til to ligningskontor
- Mange revmatikere mv vil unnlate � ta utflytting n�r kildeskatten kommer p� toppen av alle historiene om "mobbing", dobbelt skattlegging og tilfeldig behandling fra skatte- og trygdeetatens side.
- Revmatikere mv som flytter tilbake til Norge eller ikke tar utflytting, vil belaste den norske statskassen med min kr 100.000,- hver i �ret i form av utgifter til medisinsk behandling mv. Dette er utgifter de har krav p� � f� dekket mens de bor i Norge og som ikke den norske stat betaler ved flytting til varmere str�k.
Dersom man veldig forsiktig ansl�r at mindre enn 10 % eller ca 4000 pensjonister flytter tilbake og/eller unnlater � ta utflytting, vil statskassen f� en ekstrakostnad p� mer enn 400 millioner!
Hertil kommer alt arbeidet som kommer i kj�levannet av denne kildeskatten med vanskelige forhandlinger med mange land og etterf�lgende rettssaker om dobbeltbeskatning mv.

P� denne bakgrunn har vi bl.a. kommet med f�lgende forslag i punkt 5:
"Stortinget ber Regjeringen s�rge for at det blir iverksatt utredninger og/eller pr�veprosjekter for � f� frem hvor mye staten sparer (provenyeffekten) ved at:
- pensjonister reiser p� langtidsopphold i varmere str�k � spesielt om vinteren
- pensjonister tar utflytting og ikke belaster infrastrukturen i de offentlige tjenestene.

Det tenkes da p� totale besparelser i form av redusert behov for penger og personell til medisinsk behandling, hjemmehjelp, sykehjemsplasser, omsorgsboliger og lignende.

Hvis provenyeffekten innen helsesektoren er s� store som vi antar, m� det iverksettes tiltak for at flere pensjonister kan reise p� langtidsopphold i utlandet eller at flere tar utflytting � ikke minst for � redusere ressursbehovet og k�ene til eldreomsorgen i Norge. Som eksempel p� tiltak som ikke vil koste staten noe, nevnes at mange utbyggere vil p�ta seg jobben med � finansiere pensjonistboliger i utlandet, hvis det inng�s avtaler om at bestemte antall boenheter �nskes leid i vintersesongen, og at det gis en eller annen garanti for det. "��

Hele h�ringsuttalelsen kan du lese her.
Se --> http://www.regjeringen.no/upload/FIN/Vedlegg/sl/Horingsuttalelser/2008/mars/14_skamsar.pdf

P� grunnlag av undertegendes� h�ringsuttalelse, som er utarbeidet etter omfattende kontakt med pensjonister i utlandet (i Spania, Thailand, Kypros og Norge), finner vi grunn til � presisere f�lgende:

Selv om utflyttede pensjonister er en stor gruppe p� over 41000, gjelder denne saken ogs� pensjonister som bor i Norge ved at innf�ring av kildeskatten vil forverre deres situasjon.
Dvs det er vikig � informere om at innf�ring av kildeskatt p� pensjon ikke bare vil ber�re utflyttede pensjonister, men ogs� f� negative konsekvenser for pensjonister i Norge. �

Dersom Pensjonistforbundet ikke kommer med noe snarlig svar i et s� viktig sp�rm�l for alle pensjonister, vil vi s�rge for at flest mulige blir kjent med NPFs standpunkt. Om NPF heller ikke endrer sitt standpunkt etter � ha f�tt dokumentsjon p� at denne skatten vil f� negative konsekvenser - b�de for pensjonister i utlandet og i Norge, h�per vi og tror at mange vil velge medlemskap i en organisasjon som st�tter pensjonistene i en s� viktig sak som dette.�

NFP vil bli gjort oppmerksom p� at deres standpunkt i denne saken er lagt ut p� ca 30 nettsteder i utlandet og Norge.
Vi vil komme tilbake med ytterlige info hvis vi f�r svar.

Med vennlig hilsen
P� vegen av pensjonister i utlandet og Norge tilknytter over 30 nettsteder i en rekke land. Jakup Skamsar, Mobil 0035799148043
Alle b�r alle engasjere seg for hindre at kildeskatt p� pensjoner blir vedtatt i sin n�v�rende form, selv om du ikke blir ber�rt direkte eller indirekte.

Arnulf �verland sa det slik: "Du skal ikke t�le s� inderlig vel, den urett som ikke rammer deg selv".
=======================================================================================================

Se ogs�:

http://apps.facebook.com/causes/185091?m=96aaaf39&recruiter_id=2213527

Et svensk forbilde

Tue, 06 Jan 2009 00:01:24 +0100

Innlegg skrevet av Bjarne Dahl:
Det har v�rt m�l og mening for avisene i den frie verden � leve opp til �The New York Times� bragel�fte:� � gi leserne �alle nyheter som egner seg til gjengivelse�, men det har ikke alltid v�rt like lett � oppfylle forventningene. I Norge har redakt�rene lenge praktisert ikke � tillate noe som kan skjerpe motsetningene mellom oss gamle og de etter hvert mange nye landsmenn, og det har over tid oppst�tt et stadig st�rre gap mellom den virkelighet som avisene skildrer og den som Ola og Kari opplever i sin hverdag.

Presseforbundets generalsekret�r Per Edgar Kokkvold tok for seg ytringsfriheten i sin forelesning p� �senioruniversitetet� p� H�vik f�r jul, og var heller kritisk til m�ten dagens redakt�rer forvaltet sitt ansvar for folkeopplysningen. Som et lysende eksempel p� hva en pressemann b�r v�re holdt han frem Torgny Segerstedt, den legendariske redakt�ren i G�teborgs Handels- och Sj�farts-Tidning f�r og under forrige verdenskrig.

Segerstedt s� tidlig hva nazismen hadde som m�lsetning, og advarte i utvetydige ordelag. Han hudflettet datidens politiske ledere, som lot det skure, og ikke hadde mot og ryggrad til � stille opp mot krefter som tok sikte p� verdensherred�mme, og � p�tvinge menneskeheten en pervers ideologi.

Segerstedt kom under �kende press � fra de fleste �vrige aviser, fra n�ringslivet, som fryktet svikt i samhandelen og politikerne som var bekymret for samarbeidet, for �dialogen�, fra regjeringen, som fryktet krig og okkupasjon, og endog fra kongehuset, som den gangen n�t stor respekt i v�rt naboland, og ut�vde betydelig politisk innflytelse. Kongen innkalte den formastelige pressemannen til audiens, og la hele sin autoritet bak kravet om �besinnelse�. Fra Berlin haglet det skjellsord og trusler, selveste Luftwaffesjef og riksmarskalk� G�ring ga sitt besyv med i kjent stil, men Segerstedt var ub�yelig. Hans svar til majesteten ble legendarisk. Kokkvold savnet redakt�rer av samme st�pning i dag, og antydet at Segerstedts holdning kunne tjene som forbilde for b�de stats- og utenriksminister.

Kokkvold tok s� for seg islams fremmarsj i Europa, og advarte mot de holdninger som kommer til uttrykk og de metoder som tas i bruk for � kneble tilhengerne av ytringsfrihet i v�r del av verden.

BJARNE DAHL

H�vik

Per Ivar Maudal ny styreleder for Olavsfestdagene

Mon, 05 Jan 2009 17:17:45 +0100

Statsr�d Trond Giske har i dag oppnevnt direkt�r ved NTNU, Per Ivar Maudal til ny styreleder for Olavsfestdagene i Trondheim. Stortingsrepresentant �slaug Haga (Sp) er oppnevnt til styremedlem.

Vara for Per Ivar Maudal er Robert Grande. Vara for �slaug Haga er stortingsrepresentant Bj�rg T�rresdal (Krf).�

Styret best�r for �vrig av:
Valborg Sund, Trondheim kommune, vara er Monica Rolfsen
Ragnhild Jepsen, Nidaros domkirke og V�r Frue Menighetsr�d, vara ikke avklart. Arild Kalkvik, S�r-Tr�ndelag Fylkeskommune, vara ikke avklart.

Olavsfestdagene f�r i 2009 et statstilskudd p� 7,8 millioner kroner. Dette er en �kning p� 1,5 millioner kroner i forhold til 2008.

by:Larm n�rmer seg!

Mon, 05 Jan 2009 11:09:01 +0100

Innlegg skrevet av Ivar Mykland:

Det er valgt ut 17 Nisjelandet-prosjekter til �rets by:Larm. Dette er nesten dobbelt s� mange som vi lovet KRD i forhold til departementets �konomiske bidrag. Vi f�r dette til gjennom dugnadsinnsats og mer midler fra by:Larms hovedbudsjett. De ekstra ressursene gj�r det enklere for oss � ta med gode prosjekter selv om de har svak �distriktsfaktor.� Vi mener dette er n�dvendig for � opprettholde et udiskutabelt fokus p� kvalitet.

Distriktsfaktoren m� ogs� konkurrere med noe vi kaller �relevans�, og som kanskje er en annen vri p� �kuratering.� Men i motsetning til kuratoren har vi bevisst latt v�re � s�ke prosjekter ut fra en eller annen overordnet kunstnerisk tanke. Om der er noen, m� det v�re en hyllest til det kulturelle kaoset som en musikkfestival er p� sitt beste. Med �relevans� tenker vi f�rst og fremst p� en energi vi kjapt kjenner igjen, og som er varemerke p� den kulturen vi kommer fra.

Kunstuttrykk som ikke har denne spesielle energien h�rer hjemme i andre sammenhenger; vi har et ufravikelig krav om at kunsten til by:Larm m� ha som m�l � bidra til � gj�re festen enda bedre, hvert prosjekt p� sitt eget s�re vis. Kunst som krever kontroll over omgivelsene finner du p� institusjonene, ikke p� musikkfestivalene.

Vi er alts� ikke interessert i �kunst for kunstens skyld.� Vi vil ha kunst som styrker festivalf�lelsen. Og med fare for � banne i kirken: Vi er heller ikke spesielt begeistret for �originale verk� i betydning av umistelige objekter.

Til by:Larm ser vi etter originale tanker, ikke originale ting, s�nn at vi slipper � sette opp flere gjerder og vakter enn h�yst n�dvendig. Originale tanker er gjerne blitt til i en datamaskin, og til 2D-utstillingen vil vi kun ha utprint, ikke originale verk! Installasjoner
m� v�re laget for � �brukes opp� eller t�le juling. S�nn er det bare.
Etter at denne rapporten er publisert flytter vi fokus over p� realiseringen p� by:Larm 19-21 februar. Det gjenst�r masse dialog med prosjektene, slik at vi kan f� mest mulig ut av dem i forhold til andre brikker som begynner � falle p� plass.

Vi h�per � se deg p� by:Larm. Til forrett byr vi p� denne rapporten, med en god dose galskap, skj�nnhet og humor.

Norsk kildeskatt p� pensjoner, Et eksempel fra virkeligheten,

Sun, 04 Jan 2009 01:00:18 +0100

Vi er et eksempel av ca 50 000 nordmenn som bor i utlandet.

Innlegg skrevet av Ola Slagstad:
Vi protesterer herved p� det sterkeste mot forslaget om innf�ring av kildeskatt p� pensjoner.
Dette �delegger v�rt livsgrunnlag.
Vi vil kun betale skatt til bostedslandet og protesterer p� det sterkeste mot en livslang dobbelbeskatning

Jeg er norsk stastborger og min kone er tysk stasborger. Jeg har i mitt liv arbeidet b�de i Norge og i Tyskland og det i flere omganger. Norge har profitert p� mine arbeidsopphold i Tyskland, hvor jeg har arbeidet p� teknologisiden� b�de for en tysk bedrift og norsk bedrift med datterselskap. Den lengste tiden har jeg arbeidet i Norge.

Fordelingen er ca 25% Tyskland og 75 % Norge
Vi flyttet sist til Tyskland i 2005 og har etter dette v�rt dobbelbeskattet etter norske interne regler i Norge og etter tyske regler i Tyskland.

I dag er jeg og min kone pensjonister med pensjon fra Norge og en mindre fra Tyskland p� grunn av en relativ kort innbetalingstid i Tyskland. Ved utregning av min norske pensjon er pensjonen allerede i utgangspunktet kortet ned for en redusert botid i Norge. Dette gir i sum en redusert pensjon som vi m� leve av.

Skatt:
Vi skatter n� til Tyskland av pensjonen etter tyske skatteregler. Skattesystemet er langt mer komplisert og annerledes enn det norske skattesystemet. En godskrivning av en betalt kildeskatt i Norge er utopisk i dette mer kompliserte skattesystemet. Vi har f�tt skriftelig beskjed fra likningsetaten i Tyskland alle v�re inntekter uansett kilde skal skatteleges i Tyskland, dvs. i bostedslandet. Dersom kildeskatt blir innf�rt m� jeg/ min kone kjenne b�de det norske skattesystemet og det tyske skattesystemet p� de mest kompliserte omr�der. Jeg m� v�re i stand til � kommunisere b�de med skattetaten i Norge og Tyskland b�de skriftelig og muntelig for � ivareta� v�re interesser. Dersom jeg eller min kone blir "over 70 - 80 �r " med spr�kbarrierer, d�rlig syn, d�rlig h�rsel etc. vil vi p� ingen m�te v�re i stand til � ivareta v�re skattemessige interesser i to land.

Det er i tillegg meget vanskelig � komme i kontakt med den norske skattetaten, det svares ikke p� brev/ E - post uten utallige purringer. En r�dgivningen over telefon, dersom en f�r kontakt, er i de fleste tilfeller dessverre verdil�s. Som "utlending" er du nedprioritert i en travel hverdag hos skatteetaten i Norge.

Planlagt kildeskatt m� ikke innf�res, beskatning m� utelukkende tillegges bostedslandet.

Bes�k i Norge:
Det skrives i ot.prp.nr.20: " Utenlandsbosatte pensjonister vil dessuten ofte fortsette � gj�re bruk av eller gj�re krav p� offentlig finansierte goder og tjenester b�de under ferieopphold og bes�k her hjemme".

Dette er feil, min kone og jeg kan ikke gj�re bruk av eller gj�re krav p� offentlige goder uten � betale for det selv eller f� dette dekket utgiftene til feks. medisinsk behandling over en forsikring. I dag er vi sykeforsikret i Tykland. Vi bes�ker sjelden Norge.

Skatteavtale mellom Norge og Tyskland:

Atikkel 24: Ikke - diskriminering:
"1. Statsborgere av en kontraherende stat skal ikke i en annen kontraherende stat v�re undergitt noen beskatning eller forpliktelse i sammenheng hermed, som er annerledes eller mer tyngende enn den beskatning og sammenhengende forpliktelser som er eller m�tte bli p�lagt den annen stats borgere under samme forhold"

Ved innf�ring av kildeskatt blir vi dobbelbeskattet og f�r en mer tyngende skattelast enn v�r tyske medborgere. Pensjonister innen E�S omr�det m� ha rett til � bli skattet etter de samme regler som pensjonister i bostedslandet. Vi forst�r ikke at Ikke-diskrimineringsartikkelen plutselig er uten verdi med utganspunkt i et land (Norge) som vektlegger etikk og sosial ansvarlighet.

Planlagt kildeskatt m� ikke innf�res, beskatning m� utelukkende tillegges bostedslandet.

Pensjonist, kostnader, og bli gammel:
I dag har jeg hjerteproblemer og m� ta en mengde medisin med tilh�rende legebes�k. Disse kostnader dekkes av tysk sykeforsikring for pensjonister. Norge betaler ikke et �re for dette. P� et senere tidspunkt i livet m� vi/jeg " muligens" inn p� sykehjem, dette betaler ogs� en tysk sosialforsikring. Dette koster ikke Norge et �re.
Ved innf�ring av kildeskatt blir vi/ jeg tvunget til � vende tilbake til Norge og da m� Norge ta hele denne kostnaden. Jeg kan for�vrig ikke se at dette er i samsvar med E�S avtalen og EUs regler for fri flyt av arbeid, tjenester, kapital og varer, fri rett til etablering etc. En �konomiberegnig vil for oss og sikkert for de fleste andre pensjonister f�re til en merkostnad som langt overstiger kildeskatten n�r en blir tvunget til � vende tilbake til Norge. Derfor gi oss muligheten til � bo videre i utlandet som hver av oss har gode grunner for, og som ikke er �konmisk begrunnet.

Planlagt kildeskatt m� ikke innf�res, beskatning m� utelukkende tillegges bostedslandet.

Kildeskatt og valutarisiko:
Kildeskatt =15 %
Norske kroner er en h�yriskovaluta med store svigninger.
Devaluering av Norske kroner mot Euro er pr. dato = 25 % i forhold til for noen m�neder siden.
P� grunn av fallet i norske kroner er v�r pensjon n� redusert med 25 %. Med en kildeskatt i tillegg blir det en reduksjon av v�r pensjon, som allerede er redusert med botid i Norge p� 15 %+ 25 % = 40 % + botidsreduksjon.
Dette er en stor reduksjon og alle forst�r at dette har konsekvenser.

Planlagt kildeskatt m� ikke innf�res, beskatning m� utelukkende tillegges bostedslandet.

�

Ot.prp.nr.20:
Det er ikke foretatt noen form for konsekvensanlyse hvordan skatteytere rammes.Vi er ikke flyttet til utlandet av bekvemmelig �konomiske grunner. Min kone kan d�rlig norsk og jeg noe bedre tysk og ut fra dette ble en pensjonisttilv�relse valgt i Tyskland.
Dr�ftingen i Ot.prp.nr.20 b�rer preg av at "norske" pensjonister som bor i utlandet skal overlates til seg selv. Det er uinteressant om livsvilk�ret �delegges. I sin begrunnelse for kildeskatten har Finansdepatementet foretatt en selektiv utvelgelse av h�ringuttalelser som st�tter forslaget uten � g� inn p� begrunnelsen for st�tten. Felles for alle disse "valgte" h�ringsuttalser er at de ikke rammes av forslaget. Formuleringene til Finansdepartementet viser minimal innsikt i de forhold som en utenlandspensjonist� eventuellt m� leve under med en livslang dobbelbeskatning. Man kan ikke forvente at utenlandske skattesystemer tilpasses det norske skattesystem med tilh�rende s�rregler. Provenyberegningen er mangelfull, det taes feks. ikke hensyn til administrasjonskostnader av kildeskatten, i snitt de lave pensjoner til utenlandspensjonistene og ekstrakostnader som oppst�r n�r pensjonistene blir tvunget til � vende tilbake i h�y alder.

Diverse:
Utenlandspensjonistene er en gruppe p� mellom ca. 65 �r og ca. 90 �r som ikke er vokst opp med internet etc. og derfor vil antall n�v�rende klager p� forslaget v�re redusert til "enkelt-klager". Etter en eventuell innf�ring, n�r en liten pensjon reduseres ytterligere, og n�r den kompliserte dobbelbeskatningsproblematikken mellom bostedslandet og Norge blir f�lbar, vil det g� p� livet l�s for pensjonistene.

Innflyttergruppen (fremmedarbeidere i Norge) som for tiden arbeider i Norge og flytter tilbake til sine respektive hjemland vil f� reduserte fremtidige pensjoner, bli tvunget over p� sosialen?. Disse gruppene m� h�ndle en komplisert dobbelbeskatningsproblematikk i h�y alder og med store spr�kbarrierer. Dette er urimelig.

Planlagt kildeskatt m� ikke innf�res, beskatning m� utelukkende tillegges bostedslandet.

Noe annet vil v�re galskap!

Med vennlig hilsen
--
Ola Slagstad
Friedrich - Ebert - Str. 39 E
D - 31157 Sarstedt
Germany

Israelsk bakkeinvasjon i gang

Sat, 03 Jan 2009 22:00:50 +0100

Israelsk bakkeinvasjon er�i gang, dette ble klart l�rdag kveld etter m�rkets frembrudd. Israel ser ut til � ha bestemt seg for � knuse Hamas, helt og totalt. Stritsvognene skal ha tatt seg inn i Gaza fra tre ulike steder tett fulgt av helikoptre. Utenriksminister Ehud Barak sa i en tv-sendt tale i kveld, at operasjonen vil holde p� s� lenge det er n�dvendig.

Nyheter for strekningen Flekkefjord - Haugesund

Sat, 03 Jan 2009 22:00:36 +0100

Nyheter�for strekningen Flekkefjord - Haugesund�finner du i Vestavisen.

http://www.vestavisen.com

En tragisk og voldelig start p� 2009

Sat, 03 Jan 2009 11:52:40 +0100

I Spania ble fire mennesker�myrdet p� �rets f�rste dag. Les mer i SpaniaNytt.

http://www.spanianytt.no/article.php?story=20090103094720790