|
Med surrogat sosialistene ved roret har økningen i tvangssalg av boliger vært formidabel.
Selv om de rød-grønne, med statsministeren i spissen, hele tiden bedyrer sine varme tanker for de som allerede har minst, ja så er det ikke Rimi Hagen, Røkke eller deres like som blir tvunget til å selge sine boliger. Nei de som nå må gå fra sine hjem, er faktisk de svakeste i vårt samfunn, samt barnefamilier som har måttet ta opp relativt store lån for å få tak over hodet. Altså grupper som vår ”eminente” regjering sier de har ”tatt under sine vinger” for å hjelpe og beskytte. Personlig tror jeg nok mange av de rammede gjerne kunne vært foruten denne hjelpen og ”beskyttelsen” som medfører så store negative konsekvenser for dem og deres familier. Det er leit å konstatere at selv om ”Kristin” vasser i folkets penger, så besitter hun ikke den kompetanse og medfølelse som kunne ha gjort hverdagen så mye bedre for alle de grupper som nå ikke har det så lett. For på grunn av sin inkompetanse om økonomi, samt avhengighet av embetsverket, klarer ikke finansministeren selv å endre politikken til fordel for folket. Hun har som mange av sine forgjengere gjort seg helt avhengig av å være ”papegøye” for byråkratene i departementet, og de har vel aldri hatt folkets beste i sine tanker, men kun tenkt egen fortreffelighet. Jeg vet at å tilgodese nordmenn med økonomisk støtte ikke gir samme ”bauta” i jakt på en velbetalt stilling i FN, men tross alt, det er det norske folks arvesølv, og ikke politikernes. Steinar Lem, Jan Egeland, Kristin Halvorsen og Jens, samt andre som på statens regning er indignerte over verdens fattigdom, og som ønsker å legge skylden på det norske folk for verdens lidelser, kan ”rope i skogen” så mye de ønsker. Men faktum er, at man i verdens rikeste land, hvor staten har plassert folkets oljemilliarder i risikoutsatte fond, sliter med mange uløste oppgaver som ikke er og vil bli løst på grunn av mangel på penger. Forstå det den som kan? Det er ikke det minste merkelig at den sittende regjering sliter på meningsmålingene, når de ikke engang ser og forstår at de må satse på Norge, og ikke bare på ”den store verden” der ute. Forhåpentligvis, og trolig, kan vi alle se fram imot et bytte av frontfigurer etter neste valg. Men dessverre, et år er lang tid for de mange som nå kun har en personlig konkurs å se fram imot.
|